Eldre steinalder

Eldre steinalder kaller vi tiden fra 9 000 år før Kristus og fram til 4000 år før Kristus. De aller eldste boplassene fra den tiden er funnet i Finnmark, i Rogaland og i Østfold.

Hit til Vestlandet kom de litt seinere, kanskje mellom 7000 og 7500 år før Kristus. 

Disse folkene levde av jakt, fangst, fiske og sanking. De hadde gode klær av skinn og de hadde rikelig med mat. De kom seg raskt og lett omkring med båt eller kano eller ved å gå. Bostedet deres var telt eller lette hytter. De bodde i familiegrupper som lett kunne flytte fra sted til sted etter viltet.

Bosetning
Om å flytte og om telt

De første menneskene som kom hit til landet flyttet omkring fra sted til sted. De bodde ikke fast på et sted slik som vi gjør. En tid av året bodde de ved kysten, andre tider holdt de til oppe på fjellet.

De bodde i telt på denne tiden. Det var ikke nødvendig med store hus når de skulle flytte så ofte. På den tiden var det også mildt i været, og klærne deres var av godt varmt skinn.


Huler og hellere



I huler og hellere bodde folk trolig fast året rundt. Slike hellere har vi funnet mange av.



Skipshelleren er en av disse.

Hus

Mot slutten av eldre steinalder begynte folk å bo i hus. Fremdeles var det sanking, fangst og fiske de levde av. Et hus tar lengre tid å sette opp og er mer stødig enn et telt. Derfor tror arkeologene at folk nå begynner å bo litt lengre tid om gangen på et sted.


Teltet på Knappskog.

Sotra er en stor øy som ligger vest for Bergen. Tenk deg nå tilbake i tid:

" I en liten vik ligger en kano. Litt ovenfor står et telt. Røyken som stiger opp forteller at folk er hjemme. Kikker vi inn teltåpningen ser vi to mennesker som sitter ved et bål. Den ene setter nye steinspisser i pilskaftet i stedet for de ødelagte som står i. Den andre, som har en øks ved siden av seg, sitter og lager nye pilspisser av et flintstykke. Hun slår så flisene spruter. Snart er den nye flintspissen ferdig. Slik går kvelden med arbeid, prat og spising. Morgenen etter er teltet og folkene borte. Igjen ligger et nedbrent bål, beinrester, øksen, ødelagte pilspisser og mange rester etter kveldens arbeid. "

Da arkeologer kom til Knappskog 9400 år senere, fant de boplassen. Flaten var ryddet for stein. Steinavfall lå slik at de kunne se at teltduken hadde stoppet dem da de sprutet opp under arbeidet. Men et sted gikk det en stripe med avfall utenfor sirkelen - der hadde teltåpningen vært. Rester av kull etter bålet fant de ikke, men de fant flint som var helt hvite og sprukne av varme fra ildstedet som var her en gang.

Hus i eldre steinalder!

Fra denne tiden kan folk ha hatt hus. I noen tilfeller er det funnet noen flate voller der veggene kan ha vært. Hvordan veggene eller taket så ut, vet vi ikke. Utenfor vollene er det gjerne spor etter stolper som holdt oppe taket. Åpne ildsteder ga folk varme og lys, og der kunne de lage til maten sin.

Skipshelleren

Vi skal til Skipshelleren i Vaksdal i Hordaland. Det er en imponerende stor heller. Her kunne det bo mange mennesker. Her hadde de det tørt og godt.

Hva levde de av?
Planter til mat og medisin

Planteføde var viktig i eldre steinalder! Helt siden isen trakk seg tilbake hadde steinalderfolk et stort matfat tilgjengelig. Det var urter og planter av ulike slag.

Sopp finnes det mye av i dag og det fantes det mye av i eldre steinalder også.



Hasselen kom sammen med menneskene til landet vårt. Steinalderfolket hadde med seg nøttene som er frøet til de nye trærne. De både smaker godt og er svært næringsrike.

Villbringebær kom til våre kanter allerede før menneskene satte sin fot her. Bær er godt og næringsrikt, men de kommer jo bare en gang i året. Det er litt synd, syns du ikke?

Jordnøtt har søte og gode røtter. De smaker nesten som kokos.

Dette er ting som du sikkert visste var spisende, men hvor mange vet at tang og tare er god mat?

Rødalge har vært kjent som en delikatesse i lange tider. Denne algen vokser langs hele kysten av Norge.

Det finnes også noe som heter sjøsalat. Det smaker som salt salat, og er riktig godt.

Burot har gjennom tidene vært kjent som et middel mot sott, feber, gikt, pest, onde ånder, hekser og annet som kan plage et menneske.

Vilt og fisk

De første menneskene kom til landet vårt fordi de fulgte etter reinen, og reinen følgte etter isen nordover etter hvert som den smeltet. Det har alltid vært mye rein her nord, og dette var viktig mat for folkene i steinalderen.



Men det er også funnet bein av mange andre dyreslag, som hjort, villsvin, fjordsel, bjørn, elg, oter, mår og røyskatt, gaupe, bever, hare, ekorn, ulv og rev (link til Skipshelleren.). Av alle disse dyrene fikk de kjøtt, men også pels og skinn til å holde varmen i kalde vinternetter.



Mange fuglearter var å finne på Vestlandet etter at isen forsvant. Geirfuglen er nå utdødd, men det var mye av dem før. I tillegg til å spise kjøttet, var eggsanking viktig.



Fra sjøen hentet folk sel og fisk. Til tider kunne en hval strande eller sette seg fast i en vik. Hummer og krabbe må ha vært etterspurte den gangen også. Skjell og havsnegler er god mat.

Utstyr til fangst og fiske

Kan man fange fisk med bare hendene? Vanligvis ikke. Folk måtte ha noe å fange både fisk og dyr med.



Fiske gikk trolig for seg med snøre av tarmer med en fiskekrok i enden. De hadde nok også ruser til fisking. De hadde også fine spyd som kunne brukes som harpun.

Pil og bue var de vanligste redskapene brukt i jakt. En pil er effektiv på kort avstand. Men vi kan også tenke oss at de brukte gift på pilspissene for å gjøre dem mer effektive. Det er vanlig blant folk som jakter med pil og bue i dag. Hvilken gift de kunne ha brukt i steinalderen, vet vi ikke.

Dyregraver finner vi på fjellet. En dyregrav er en vid og dyp grop som dyrene skulle falle ned i. Da var det satt opp steingjerder som skulle lede dyrene fram til gropen. I bunnen var det satt opp spisse staurer for å drepe dyret.

Feller og snarer ble trolig også brukt, men de var laget av slikt materiale som nå er råtnet bort.

Hva spiste de?

Folk bodde langs kysten. Derfor var det naturlig at de tok i bruk fisken i havet. De samme artene som finnes i dag, fantes også i eldre steinalder. Det var både laks, torsk, sei og så videre.

De fanget sel og kanskje en og annen hval. Vi finner i alle fall spor etter slike havpattedyr på boplasser.



Ellers er havet rikt på skjell og snegler som smaker svært godt og som er lette å få tak i.

På land streifet hjorten i lavlandet, og på høyfjellet kunne de jakte på reinsdyra. I tillegg fantes det mindre vilt som rype, hare, røyskatt og oter. Fugleegg var en viktig del av folks næring.




De kokte maten sin i groper i bakken. Disse fylte de først med glovarme steiner. Så la de maten nedi, og dekte så til med flere steiner. På toppen la de et lag jord slik at varmen skulle holde seg nede i gropa. Det tok nok litt tid, men tror du ikke de hadde tid å vente?