De første bosettinger i norsk eldre steinalder

I Norge finner ve de første sporene etter menneskelig virke på vidda over Voss. Der, på kanten av isen som holdt på å trekke seg tilbake, og ved Larvik utenfor Oslo. Vi snakker da om noe som skjedde for ca 11 000 år siden.

Steinaldermenneskene så ut omtrent som oss i dag. De som kom hit først, var nok noe mer grovbygde, men dette forandret seg gradvis, og i yngre steinalder var det ingen vesentlig forskjell i forhold til dagens mennesker. I gjennomsnittlig var de noe lavere og hodeskallen var noe tykkere, mest sannsynlig vis fordi de fikk mer juling. En finner det samme fenomenet hos noen buddhistmunker som pleier å herde hverandre med å slå sandsekker mot hverandres hoder. 

Norges eldste skjelettfunn er Søgne-kvinnen. Hun antas å ha vært 35–40 år gammel da hun døde, og var ca. 155 cm høy da hun døde, for ca. 9000 år siden. Hun ble funnet utenfor Kristiansand i 1994.

Det finnes omkring 100 funnsteder fra eldre steinalder i Norge alene. En typisk teltplass lå på en lett drenert sand eller gresslette nær vannet, med lett tilgang til skogen. Hvis plassen lå ved havet, måtte det også være drikkevann i rimelig nærhet. Stedene er helst sydvendte for å utnytte solenergien, og ligge vanligvis i le for nordavinden. 

I begynnelsen var det få folk og mange av disse drømmeplassene, så det var nok bare å velge og vrake mellom de beste stedene.

Fangstfolket streifet og benyttet seg bare av midlertidige leirplasser. Teltfundamenter er alt vi har funnet i Norge fra den eldre steinalder, selv om det jo var godt mulig å bygge hus av stein Funn fra Lærdals-vassdraget viser også en nærmest ufattelig tradisjonsbevissthet. Gjennom tre tusen år dro jegerne til de samme steder for å jakte rein, uten å endre redskap eller boplass. Kan hende at disse folka levde totalt avskåret fra andre folk i lang tid, og at de derfor ikke utvikla seg spesielt, eller at det de kunne, gav dem mer en nok, uten at det var behov for å forandre noe.